Johanne (26) er tilbake i småbyen: –Det er spennende å se om det blir jobbmuligheter for meg

Artikkel er fra Avisen Agder ved Karolina Ulfig

Da Johanne Haneberg ble 18 år reiste hun vekk fra småbyen der hun er født og oppvokst, og dro til den store verden. Noen år senere bestemte hun seg for at det kan være like greit å bo i Flekkefjord igjen, og kom hjem.

Navn: Johanne Haneberg (26)

Fra: Flekkefjord

Gjennom: New York, Kristiansand og Oslo

Innom: Flekkefjord

Neste stasjon: ?

Det har gått noen år siden Johanne Haneberg begynte å studere samfunnsernæring. I fjor var det tid for å begynne på en masteroppgave om ultraprosessert mat. Informasjon om hvor mye kunnskap nordmenn har om mat som har blitt behandlet, kunne hun samle via internett. Da sto hun overfor valget om hun skulle fortsette å bo i et koronapreget Oslo, og følge med på hjemmeundervisningen fra leiligheten sin, eller flytte hjem igjen til Flekkefjord. Valget ble småbyen hvor hun visste at livet gikk omtrent som normalt på tross av korona.

– Det var en omveltning å flytte tilbake, men jeg har det veldig godt her, sier hun til Agder.

– Jeg har mange gamle venner i Flekkefjord, men i løpet av dette året har jeg gjort flere nye bekjentskaper, venner og kontakter. Det har vist seg at Flekkefjord har utrolig mange kreative og inspirerende mennesker som jeg setter pris på!

Stort nettverk i en liten by

– I en liten by hvor alle kjenner hverandre, har jeg et slags støttenettverk av mennesker som bryr seg om meg, passer på meg og vil meg godt, fastslår Johanne Haneberg.

Også nærheten til naturen er noe Johanne setter pris på, og hun forteller at hun stort sett tilbringer fritiden ute, når det lar seg gjøre. Det er koselig å igjen være hjemme med foreldrene sine, men de femti skrittene som skiller henne fra skogen, går hun gjerne for å ta seg en tur i naturen.

Hun mener Flekkefjord er et fint sted, men forteller at det komplekse storbymiljøet i Oslo byr på flere muligheter. Dette har mye å si når hun studerer samfunnsernæring – et felt hvor hun lærer om hvordan man kan forebygge helseplager.

– I hovedstaden finnes det flere relevante jobbstillinger for min studieretning, i motsetning til hjembyen hvor det pr. nå ikke er noen som helst.

Du er det du spiser

Kompetansen hennes går ut på forebyggende ernæring og folkehelse. Det handler om å opplyse om hvordan man kan ta vare på helsen sin, i tillegg til å legge til rette for en «kultur» som gjør det lettere å få til nettopp det.

Som masteroppgaven hennes viser, er hun spesielt interessert i hvordan maten vi spiser påvirker helsen vår. Hun ønsker gjerne å jobbe med å øke bevisstheten rundt dette temaet.

– Nordmenn velger gjerne produkter med nøkkelhull, spiser som regel hjemmelaget mat, og har naturligvis lett for å tro at de har et sunt kosthold. Men dersom de snudde på emballasjen og leste ingrediens-listen, ville de ikke forstått så veldig mye av den, påpeker Haneberg.

Mye av de ordene som man ikke forstår, er navn på stoff som ikke nødvendigvis er så bra for kroppen. Hun skulle derfor ønske flere hadde tilgang til kunnskap rundt mat, og visste hvilke grep de kan gjøre for å være sikker på at maten de velger faktisk er godt for dem.

– Hovedproblemet med ultraprosessert mat er at den ofte består av næring som kroppen ikke kan dra nytte av på samme måten som råvarer, og at det igjen fører til uheldige helserelaterte konsekvenser.

Da moderne matindustri vokste, var det hverken mye forskning eller fokus på hvilke konsekvenser dette kan medføre for folkehelsen. Som resultat, er mye av det samfunnet tror om sunt kosthold, rett og slett feil, hevder Johanne.

Hun ønsker å gjøre det hun kan for at folk skal forstå mer av hvordan spisevaner påvirker helsen.

Drømmescenario

Samtidig som Johanne er opptatt med å skrive masteroppgaven i ultraprossessert mat, snakker hun med lokale som jobber i den offentlige- og kommunale sektoren, og hører hvilke muligheter det er for henne. Hun ønsker å finne ut av hva Flekkefjord tør å satse på i fremtiden: Nå er det ingen relevante stillinger for Johanne, men slik trenger det ikke nødvendigvis å være.

– Dersom jeg skulle jobbe her i Flekkefjord, ville det nok være tverrfaglig. Jeg ser for meg at jeg en dag ville blitt sendt ut til eldrehjemmet for å hjelpe dem å legge til rette for god ernæring blant de eldre, og neste dag kunne jeg kanskje blitt sendt ut til en barnehage hvor de lurte på hva slags mat barna trenger for å gi dem energi og næring til å leke og lære, forteller Johanne.

Hun beskriver dette som et drømmescenario for hvordan hun kunne bidratt i lokalsamfunnet.

– Flekkefjord har veldig mye fint å by på. Det har definitivt skjedd store forandringer de siste årene. Det er flere unge mennesker som har kommet hit for å bidra. Det har tydelig preget næringslivet i positiv retning. Jeg har også mange venninner som absolutt ikke har lyst til å flytte vekk fra hjembyen. De trives veldig godt i Flekkefjord. Det er en attraktiv plass for unge mennesker når det blir tilrettelagt for at de skal kunne jobbe og bo her.

Griper muligheter

Spørsmålet er om Johanne finner en jobb i Flekkefjord. Sannsynligvis må hun dra til Oslo igjen, hvor det finnes flere stillinger hun kan søke på.

– Jeg har heldigvis ikke knyttet meg til noen sted slik at jeg ikke kan tenke meg å bo en annen plass. Jeg er fleksibel, fastslår Johanne.

Men det er én plass som roper på henne, en plass hvor hun har bodd i et studiesemester, og hvor hun følte at hun virkelig var seg selv. Innerst inne lengter hun dit fortsatt.

– Jeg likte meg godt i New York. Helt siden jeg flyttet vekk derfra, har jeg mer eller mindre bevisst vært på utkikk etter mulighet til å komme tilbake dit. Dersom det plutselig dukker opp noe relevant, så tror jeg jeg griper sjansen og drar dit. Det er selvfølgelig stor forskjell fra Flekkefjord til New York, men begge steder har sin unike sjarm.